Bevisstheten rundt de praktiske konsekvensene av endret magnetiske misvisning synes ganske svak, selv om forskjellen mellom magnetisk og geografisk nordpol er barnelærdom for de fleste. I grensetvister har det ofte blitt påstått at manglende grensemerker skyldes skjødesløshet og slurv fra de som opprinnelig delte og beskrev eiendommene. Likeledes, har det i tilfeller blitt påstått at noen bevisst har flyttet eller helt fjernet grensemerker. Så sementert synes holdningen, at det i juridisk litteratur, lovforabeider, rettspraksis, og offentlig forvaltning/rådgivning -- har dannet seg skole for at man må tillegge tidligere tiders delingsmenn hovedansvaret for uklare grenseforhold, foruten de som menes å ha flyttet merker. Dersom gamlingene nå hadde levd, hadde de nok blitt meget vred over å bli bedømt som tullebukker og kriminelle -- når det i virkeligheten er ettertiden som har misforstått og gjort nokså grove feil.
Det synes ganske merkverdig at noen ikke har funnet grunn til å etterprøve den ovennevnte holdning, men at tildels grove feil og misforståeler er blitt innarbeidet i praksis uten tilstrekkelig motmæle. Denne artikkelen påviser dessuten andre feilkilder og misforståelser som innvirker ved tolkninger av gamle grensebeskrivelser.
----
Gjennom 30 års praksis har advokat Hakon Kierulf bistått i et uttall grensetvister. I mange av grensetvistene, har parter og domstoler klødd seg i hodet over grensemerkene som synes borte. Han har aldri før fått seg forelagt den forklaring som artikkelen påviser, men i etterpåklokskapens lys -- er forklaringen helt innlysende og logisk. (Les uttalelse, klikk i menyen til venstre)
Lagmann Ola Rygg ved Agder lagmannsrett, er én av svært få (om noen andre i det hele tatt) dommere som også er utdannet som jordskiftekandidat, og har slik dyp innsikt i både jussens verden og jordskiftefaget. Han var overrasket over det som påvises i artikkelen, og mener at mange lesere vil få en "aha-opplevelse". (Les uttalelse, klikk i menyen til venstre)
Norsk Landbruk, tidsskrift utgitt av Landbruksforlaget, hadde i sitt nummer 9/2002 omtale av artikkelen. (Les omtalen, klikk i menyen til venstre.)